Hva er markedssituasjonen idag? Hvordan er utsiktene for imorgen?
Les våre oppdaterte kvartalsrapporter fra over 2000 toppledere i norsk næringsliv.

Siste kvartal ble publisert 20.10.2018

Tallene er basert på svar fra ca 2000 ledere i norsk næringsliv. Les mer

3. KVARTAL 2018

De tre månedene som har gått siden forrige rapport har i liten grad endret vår vurdering av vekstbildet på kort sikt. Verdensøkonomien ser ut til å vokse med 3¾ prosent, og en tidel mer enn det neste år. Marsjfarten er drøyt 2 prosent i industrilandene og 5 prosent i vekstøkonomiene. Norge ligger an til en fastlandsvekst på 2½ prosent i år, nesten ½ prosentenhet mer enn vi anslo i juni, og drøyt 2 prosent vekst de to neste årene, som tidligere anslått.

Ti år etter at konkursen i Lehman Brothers trigget finanskrisen og det etterfølgende kraftige tilbakeslaget, er industrilandenes kapasitetsutnytting endelig tilbake på normalen. I mange av de største industrilandene er ledighetsraten den laveste på mange tiår. Lønns- og prisveksten er på vei opp, om enn i et forsiktig tempo. Nedkjølingsrisiko er snudd til fare for overoppheting. Den ultraekspansive pengepolitikken er på vei inn i historiebøkene. Siden juni har USAs sentralbank levert sin åttende renteheving i denne syklusen, Bank of England sin andre, og ESB ytterligere trappet ned sine verdipapirkjøp. Økte renter gjør det mindre attraktivt å jakte meravkastning i mer risikable aktiva, og ligger – sammen med vanstyre – bak det pågående nedsalget i fremvoksende markeder. Om markedsuroen sprer seg, vil det svekke veksten også i vår del av verden. En relatert risiko er at sentralbankene "havner bakpå", dvs. hever for lite, for sent, for så å måtte øke renten bråere når prisstigningen skyter fart. Også usikkerheten om, når og på hvilke vilkår Storbritannia vil tre ut av EU kan true etterspørsel og vekst.

Det er likevel de langsiktige risikofaktorene som har dominert nyhetsbildet siden sist. En varm og tørr sommer og en vindfull høst har minnet oss om at klimaendringene nettopp vil gi oss mer av dette. USAs administrasjon har gjort alvor av trusselen om å øke tollen på import fra Kina, som har svart på "handelskrigen" med samme mynt. De direkte aktivitetseffektene av dette er ikke dramatiske, men det er til de grader de historiske parallellene. For første gang siden annen verdenskrig synes verden å gå mot et mer illiberalt handelsregime. Det vil særlig ramme en liten, åpen økonomi som den norske.

Norge seiler likevel i medvind for tiden. Oljeprisen har ligget over 70 dollar fatet siden april, og ventes å holde seg her de nærmeste tre-fire årene. Oljeinvesteringene har sluttet å falle. I år ventes de å vokse med 3 prosent, neste år med 9 prosent. Til tross for oljeprisøkningen er den handelsveide kronekursen så langt i år uendret fra fjorårssnittet. Dette understøtter aktiviteten i konkurranseutsatte bedrifter. Eksporten er på vei opp, det samme er bedriftsinvesteringene. Oppsvinget ser ut til å ha fått bredere feste. Stemningen i NHOs medlemsbedrifter er den beste på ti år. Særlig er optimismen på vei opp i industrien og i forretningsmessig tjenesteyting. Bedriftene varsler flere ansettelser og færre oppsigelser. Dette sammenfaller med sterk jobbvekst. Fra første halvår i fjor til første halvår i år økte antall jobber i fastlandsøkonomien med solide 1,6 prosent. Arbeidsledigheten har bare gått litt ned i år, men er lav. Flere og flere bedrifter mangler arbeidskraft.

Utviklingen får også konsekvenser for politikken. Etter flere år med rekordlave renter, satte Norges Bank i september opp foliorenten fra 0,50 til 0,75 prosent. Innen utgangen av 2021 er ambisjonen å levere ytterligere seks hevinger à 0,25 prosentenheter. Det er bra. Et noe mer normalt rentenivå gir mer å spille på i neste lavkonjunktur, og vil bidra til å hindre for sterk gjelds- og boligprisvekst. Også budsjettpolitikken er lagt om. Etter tre år med en gjennomsnittlig årlig økning i oljepengebruken på 22 mrd. 2018-kroner, ble økningen kuttet til det halve i 2017, og videre til 6 mrd. kroner på årets budsjett. Det er bra. Behovet for generelle stimulanser over statsbudsjettet er nå forbi. Store innstramningsbehov på sikt tilsier forsiktig pengebruk nå, for å ha mer handlingsrom siden. 2019-budsjettet bør senke oljepengebruken som andel av Fastlands-BNP.

Som følge av oppsvinget trappes antall ordinære tiltaksplasser ned. Det er bra. Nå skal arbeidsmarkedet få virke som normalt. Men sterk jobbvekst, mindre ledighetsnedgang og økt knapphet på fagfolk tyder samtidig på sprik mellom den kompetanse som etterspørres og hva de arbeidsledige kan tilby. Her har politikken fortsatt en jobb å gjøre.

Temadelen er denne gang nettopp viet utviklingen i arbeidsmarkedet. Med aldring og fallende oljeinntekter på sikt må mer av landets potensielle arbeidsformue tas i bruk. Fallende sysselsettingsandeler og økende trygdetilbøyelighet for folk i arbeidsfør alder er derfor dypt bekymringsfullt. Disse utfordringene, og andre lands erfaringer med det samme, beskrives nærmere i rapportens andre del.

Artikkelforfatter

ansatt bilde

Økonomisk overblikk

Postadresse

NHO
Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo

Juridiske betingelser
© Næringslivets
Hovedorganisasjon

Besøksadresse

Næringslivets Hus
Middelthuns gate 27
Majorstuen

Telefon: 23 08 80 00
Telefaks: 23 08 80 81