Hva er markedssituasjonen idag? Hvordan er utsiktene for imorgen?
Les våre oppdaterte kvartalsrapporter fra over 2000 toppledere i norsk næringsliv.

Siste kvartal ble publisert 20.06.2018

Tallene er basert på svar fra ca 2000 ledere i norsk næringsliv. Les mer

2. KVARTAL 2018

Norge går sommerferien i møte med et todelt internasjonalt bilde som bakteppe. Den kortsiktige, konjunkturelle situasjonen er fortsatt relativt god. Men det langsiktige bildet fremstår som mørkere og mer usikkert enn på lenge.

I fjor vokste verdensøkonomien med 3,8 prosent, med en vekst på 2,3 prosent i industrilandene og godt og vel det dobbelte av dette i vekstøkonomiene. Verdenshandelen vokste med nesten 5 prosent, det høyeste siden 2011. Økte råvarepriser og eksportinntekter har løftet etterspørsel og aktivitet i vekstøkonomiene, mens den langdryge oppturen etter finanskrisen endelig ser ut til å omsettes i økt investeringsetterspørsel i industrilandene.

Både i bedrifter og husholdninger er stemningen relativt god. Med økte inntekter, oppdemmet etterspørsel og en mer ekspansiv budsjettpolitikk, spesielt i USA, ligger det an til fortsatt sterk ekspansjon både i år og neste år, i om lag samme tempo som i fjor. I år er første gang siden finanskrisen for snart ti år siden at industrilandene er tilbake på «tørt land», i betydningen at faktisk produksjon overstiger den potensielle. Ledigheten er nå under sitt anslåtte likevektsnivå. Dette peker mot økende lønns- og prispress fremover, og en gradvis mindre ekspansiv pengepolitikk. I USA er renten allerede hevet sju ganger, i eurosonen trappes nå pengetrykkingen ytterligere ned.

USAs innføring av «straffetoll» på stål og aluminium vil bli møtt med mottiltak fra de berørte landene. Verdensøkonomien har dermed tatt flere tunge skritt i retning handelskrig. USAs alenegang skaper samtidig frykt for at etterkrigstidens liberale verdensorden – som USA har vært den fremste garantisten for – er på hell. Samtidig rykker brexit stadig nærmere. Begge deler skaper usikkerhet om fremtidige rammevilkår for norske eksportbedrifter.

Her hjemme fortsetter pilene å peke riktig vei. Oljeprisen har steget ytterligere og ligger nå over 70 dollar fatet. Fallet i oljeinvesteringene er unnagjort, og det er utsikter til vekst. Lav lønnsvekst og kronefall har bedret norsk konkurransekraft og bidratt til et løft i eksporten. De siste fem kvartalene har verdiskapingen i fastlandsøkonomien økt med ½-¾ prosent hvert kvartal. Stemningen i våre medlemsbedrifter holder seg høy. I de eksportrettede bedriftene er vurderingen av nåsituasjonen den beste på syv år, i de oljerettede bedriftene er det for første gang siden oljeprisfallet et flertall som mener at nåsituasjonen er god.

Høyere aktivitet er omsatt i flere jobber. Siden første kvartal i fjor har antall sysselsatte i fastlandsøkonomien økt med 46 000 personer, en økning på 1,7 prosent. Stadig færre går arbeidsledige. På to år er AKU-ledigheten redusert med 1 prosentenhet. Flertallet av NHO-bedriftene varsler flere ansatte og færre oppsigelser fremover. Samtidig melder flere av dem at det blir stadig mer krevende å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Også hos oss fører økt kapasitetsutnytting til at den økonomiske politikken dreies. Regjeringen har dempet økningen i oljepengebruken, og Norges Bank har varslet at den første av flere renteøkninger vil komme rett over sommeren. Dette vil både dempe veksten i husholdningenes kjøpekraft og boligpriser og -investeringer. Derfor venter vi heller ikke noen særlig akselerasjon i veksten fremover. Etter en fastlandsvekst på 1,9 prosent i fjor øyner vi nå en vekst på 2,1 prosent i år og til neste år og en tidel mer enn dette i 2020.    

Denne rapportens spesialtema er viet utfordringene kapitalbeskatningen møter i vår stadig mer globaliserte økonomi. Ikke bare flyter varer og tjenester stadig friere over landegrensene, det samme gjør innsatsfaktorer som kapital, vareinnsats og arbeidskraft. Dette har gitt økonomiske gevinster, men også stilt skattesystemene på prøve. Når kapitalen flyter fritt og mer av verdiskapingen blir «vektløs» – basert på patenter, varemerker og andre immaterielle verdier – blir det både vanskeligere å avklare hvor verdiskapingen faktisk finner sted og beskatte et eventuelt overskudd. Det er da et problem at skattesystemene og skatteavtaleverket mellom land i så stor grad lener seg på hvor kapitalen befinner seg geografisk (kildebaserte skatter). Slike skatter gir lavere kapitalavkastning, forskjellsbehandler ulike typer selskaper og blir stadig mer kompliserte å forholde seg til, både for skattemyndigheter og skattebetalere. Dessuten oppnås ikke de ønskede fordelingsvirkningene. Det er derfor behov for å finne alternativer til kildebaserte skatter. Vi tar til orde for å erstatte slike skatter, som selskapsskatten, med bosteds- og forbruksbaserte skatter, samt å bedre utnytte potensialet for å skattlegge grunnrente fra naturressurser.

Artikkelforfatter

ansatt bilde

Økonomisk overblikk

Postadresse

NHO
Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo

Juridiske betingelser
© Næringslivets
Hovedorganisasjon

Besøksadresse

Næringslivets Hus
Middelthuns gate 27
Majorstuen

Telefon: 23 08 80 00
Telefaks: 23 08 80 81