Hva er markedssituasjonen idag? Hvordan er utsiktene for imorgen?
Les våre oppdaterte kvartalsrapporter fra over 2000 toppledere i norsk næringsliv.

Siste kvartal ble publisert 11.12.2018

Tallene er basert på svar fra ca 2000 ledere i norsk næringsliv. Les mer

4. KVARTAL 2018

Høsten har vært turbulent. Verdens to største økonomier, USA og Kina, står midt oppe i en potensielt ødeleggende handelskrig. Storbritannia står på terskelen til å forlate EU, som det første landet i historien, og muligvis på en uryddig måte, uten en avtale om på hvilke vilkår utmeldingen skal skje. Etter flere år med oppgang, har børsene stort sett falt i høst. Og siden begynnelsen av oktober har oljeprisen falt 30 prosent. Er verdensøkonomien på vei inn i et nytt tilbakeslag i 2019, ti år etter det forrige?

Få tror det. Anslagene fra de store tenketankene, med OECD og IMF i spissen, som vi bygger våre anslag på, er riktig nok noe nedjustert det siste halvåret, men peker fortsatt mot relativt solid vekst rundt oss. Vi legger nå til grunn en global vekst på gjennomsnittlig vel 3½ prosent årlig de tre kommende årene, noen tideler lavere enn veksten de siste årene. Mens vekstøkonomiene trolig vil oppvise en årlig BNP-vekst på drøye 4¾ prosent, ligger industrilandene an til en vekst på vel 2 prosent neste år, og nærmere 1½ prosent de to påfølgende. All den tid fire femdeler av vår eksport går til andre industriland, peker dette mot begrenset drahjelp utenfra de neste tre årene. Og sannsynligheten for et svakere utfall er ikke neglisjérbar.

Etter høstens G20-møte i Buenos Aires utsatte amerikanske myndigheter den annonserte opptrappingen av tollen på kinesisk import med tre måneder, mot at Kina lempet på adgangen til det kinesiske markedet. Det er uvisst om dette vil føre frem. Både IMF og OECD har gjort modellbaserte beregninger som tyder på at en eventuell videre opptrapping av handelskrigen vil svekke handel og aktivitet, og mest i de to berørte økonomiene. Eksempelvis anslår IMF at globalt BNP vil reduseres med 0,8 prosent om USA gjør alvor av de annonserte tolløkningene, i tillegg legger toll på biler og bildeler, Kina svarer med samme mynt, bedriftenes fremtidstro svekkes, og långivere øker prisingen av risiko. Isolert sett ikke nok til å knekke den globale økonomien, men nok til en markant vekstbrems i USA.

Hvis det britiske parlamentet sier ja til den utmeldingsavtalen EUs 27 øvrige medlemsland allerede har godkjent, forblir Storbritannia underlagt EUs regler ut 2020, men uten stemmerett etter 29. mars neste år. Deretter forblir landet i EUs tollunion inntil en ny avtale er på plass. Hva slags avtale det blir, er uvisst. Og det vil ta år før den er på plass. I lang tid vil derfor Storbritannias handelsvilkår være usikre. Dette vil særlig holde bedriftenes investeringsetterspørsel tilbake, som IMF anslår at allerede er 7 prosent lavere enn de ville vært uten brexit. Om parlamentet sier nei, vil Storbritannia 29. mars 2019 forlate EU uten en avtale. Dette kan gi sammenbrudd i deler av handelen. Også de anslåtte virkningene av brexit – ryddig eller ei – er store, men i seg selv ikke nok til å knekke verdensøkonomien.

Oljeprisfallet svekker oljeselskapenes inntjening og statens skatteinntekter. Men begge deler har bare små direkte økonomiske konsekvenser. Takket være kostnadskutt er balanseprisene på nye utbygginger på norsk sokkel kraftig redusert de siste tre-fire årene. Derfor vil oljeinvesteringene holde seg godt oppe, selv med ytterligere noe prisfall. På bakgrunn av den siste tellingen øker vi nå anslått investeringsvekst i 2019 til 15 prosent.

Også bedriftsinvesteringene er på vei opp. Etter en vekst på 9 prosent i fjor, venter vi en samlet økning på ytterligere 16 prosent i årene 2018-21. I denne rapporten skriver vi nærmere om hva som driver utviklingen i bedriftenes investeringer.

Fastlands-BNP ligger nå an til å vokse med 2,2 prosent i år, tre tideler mindre enn vi antok i oktober. Nedjusteringen speiler svake tredjekvartalstall, som på sin side særlig skyldtes lav landbruksproduksjon grunnet tørke. I årene 2019-21 regner vi med en fastlandsvekst på snaut 2½ prosent årlig. Dette er høyere enn den anslåtte trendveksten (rundt 2 prosent), som innebærer at kapasitetsutnyttingen vil fortsette å ta seg opp fremover. Normal kapasitetsutnytting vil ventelig nås en gang i løpet av neste år. Dette peker mot større kamp om ressursene fremover, også arbeidskraften. Våre medlemsbedrifter varsler nå om flere ansettelser og færre oppsigelser. Andelen som ikke får tak i kvalifisert arbeidskraft, er høyere enn for ett år siden, men har holdt seg stabil de fire siste kvartalene.

Vår gjennomgang av presset i arbeidsmarkedet viser imidlertid at det er store næringsvise forskjeller. I frontfaget – industrien – der sysselsettingen bare så vidt har begynt å ta seg opp igjen etter oljebremsen, er det så langt få tegn til knapphet på arbeidskraft. I tillegg har det norske arbeidsmarkedet også tidligere vist seg fleksibelt. Bedriftene har flere måter å dekke et arbeidskraftbehov på.

Artikkelforfatter

ansatt bilde

Økonomisk overblikk

Postadresse

NHO
Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo

Juridiske betingelser
© Næringslivets
Hovedorganisasjon

Besøksadresse

Næringslivets Hus
Middelthuns gate 27
Majorstuen

Telefon: 23 08 80 00
Telefaks: 23 08 80 81